«Etnisk rensking», sa Ed Miliband.
«Bosetterterrorister.»
Det er første gang i historien en britisk utenriksminister bruker slike ord for å beskrive Israels okkupasjon av Vestbredden.
Reaksjonen fra Israel har også vært sterk: Det britiske konsulatet i Jerusalem skal stenges i løpet av 30 dager. 12 britiske parlamentarikere nektes innreise til Israel.
Muligens kommer flere reaksjoner i det som fort kan bli en diplomatisk krise mellom Israel og Storbritannia – og de 11 landene som følger etter, deriblant Norge.
Ny retning
Denne uken kunngjorde den ferske utenriksministeren nye tiltak mot israelske bosettinger på Vestbredden, som FN har definert som folkerettsstridige.
Allerede i forrige uke varslet han en ny retning for landets Israel-politikk.
Tirsdag sa Miliband at regjeringen innfører et handelsforbud mot varer produsert i ulovlige israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden.
Både innholdet og formen var nytt i britisk politikk.
I flere tiår har Storbritannia regnet israelske bosettinger på okkuperte Vestbredden for ulovlige, men de har aldri hatt forbud mot handel med varer derfra.
Forbudet inkluderer også produkter fra bedrifter som tilbyr konstruksjon, infrastruktur eller finansiering til bosettinger, samt restriksjoner på våpensalg som «bidrar til okkupasjonen.»
Samtidig var det en sterkt berørt utenriksminister – som beskriver seg selv som en «stolt britisk jøde» – som snakket i parlamentet.
– Den britiske regjeringen er enig i at det pågår etnisk rensing av palestinere på deler av Vestbredden. Vi anser hele okkupasjonen som ulovlig, sa Miliband og sa samtidig at «bosetterterrorisme er utbredt.»
Flere land følger etter
Flere land – deriblant Norge, Frankrike og Canada – støtter Storbritannia og vil iverksette egne, lignende tiltak.
– I dag har Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Irland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia bekreftet at de har til hensikt å innføre nasjonale lover og/eller støtte europeiske restriksjoner på handel med varer fra bosettinger som er ulovlige i henhold til folkeretten, heter det i en felles uttalelse fra landenes utenriksministre.
I Norge har regjeringen sendt et forslag ut på høring, med frist i midten av september.
Koordineringen på tvers av landegrensene må ses på som et forsøk på å legge mer press på Israel enn det de 12 landene til nå har vært villige til å gjøre.
Vil redde tostatsløsningen
Miliband sa i intervjuer med britisk presse at tiltaket er et forsøk på å «redde tostatsløsningen,» som han kaller den eneste løsningen på konflikten.
Spørsmålet er om den går an å redde.
Nye bosettinger på okkupert palestinsk land bygges i rekordfart, og det bor nå rundt 700.000 israelske bosettere i området.
Nå vil Israel også bygge i området som kalles E1 – i hjertet av Vestbredden. Kritikere sier at utbygging her kan føre til at Vestbredden deles i en nordlig og sørlig del.
Mange analytikere mener det allerede kan være for sent for stort annet enn et lappeteppe av en palestinsk stat.
I tillegg er spørsmålet i hvor stor grad Israel responderer til politisk og økonomisk press, annet enn fra deres hovedallierte, USA.
USA er ikke blant landene som er med på tiltakene.
Israels respons
Israel har – kanskje som ventet – reagert sterkt på Storbritannias tiltak.
Torsdag skal Israels regjering etter planen møtes for å diskutere ulike mottiltak mot de 12 landene, med Storbritannia i spissen.
I tillegg til å stenge det britiske konsulatet i Øst-Jerusalem – som håndterer relasjoner med Den palestinske selvstyremyndigheten i Ramallah – nekter de altså innreise for 12 parlamentarikere.
I tillegg krever Israel at britiske representanter tilknyttet et USA-ledet Gaza-koordineringsoppdrag i Israel må forlate landet innen sju dager.
Israels utenriksminister Gideon Sa'ar kaller Milibands uttalelser «skandaløse» og «falske».
Israel Ganz, lederen for bosetternes paraplyorganisasjon, anklager britene for antisemittisme:
– Storbritannias beslutning om å boikotte produkter fra Judea og Samaria og innføre sanksjoner mot jøder, rett og slett fordi de bor og arbeider i forfedres land, er et antisemittisk og skammelig trekk, sier han, og benytter det bibelske navnet på Vestbredden.
Miliband har vært urokkelig.
– Jeg beklager det den israelske regjeringen har kunngjort, men jeg er stolt over det vi gjorde i går. Det var det rette å gjøre.
Utenriksministeren sa stengingen av konsulatet som representerer Storbritannia på Vestbredden ville være «skadelig», men at regjeringen hadde «veid fordelene og kostnadene på forhånd».
«Må vise lederskap»
Et interessant trekk ved den nye loven i Storbritannia, er at den viser at landets nye regjering kanskje ikke er fremmed for å ta et visst lederskap internasjonalt.
Den nye statsministeren Andy Burnham har fokusert en del på innenrikspolitikk siden han tok over for Keir Starmer i sommer. I en tid med internasjonal uro, har han fått noe kritikk for dette.
Starmer hadde mye fokus på utenrikspolitikk, og flere i Storbritannia har ønsket et tydeligere engasjement fra Burnham i utenrikspolitiske saker.
Så langt viser Burnham likevel en langt sterkere linje enn Starmer med støtte til Gaza og kritikk av Israel.
Burnham selv oppsummerer den nye politikken slik:
– Storbritannia må stå for noe. Storbritannia må vise lederskap. Storbritannia må stå opp for rettferdighet og mot urett.
Interessert i hva som skjer i verden? Hør siste episode av urix-podden: