– Hvor mye du skal ha avhenger litt av hva slags husholdning du har og hvilke behov du har. Og hva du har av nødvendighetsvarer på lager, sier Torbjørn Hægeland.
Han er direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, og snakker om sentralbankens betalingsberedskap.
For hvordan skal du egentlig kunne betale dersom en krise gjør at systemene vi vanligvis bruker ikke virker lenger?
1) Ha flere betalingskort
2) Ha kontanter
3) Ha konto i flere banker
Hovedpoenget er å ha flere bein å stå på dersom datanettet faller ut eller strømmen går. Mobiltelefonen kan gå tom for strøm, og betalingsterminalene kan være nede.
Da kan det være svært nyttig å ha ett bestemt type fysisk betalingskort i bakhånd. Mer om det lenger ned.
Den svenske Riksbanken kom med oppdaterte beredskapsråd i mars. Mens den svenske sentralbanken var konkrete på at hver voksne person i en familie bør ha 1000 kroner liggende, ønsker ikke Norges Bank å gå ut med et spesifikt beløp.
Sentralbanken mener at dette må være opp til folk selv å vurdere.
– Hvor mye har du sjøl?
– Jeg har et par tusen kroner, forteller Hægeland.
Kan ikke redde oss alene
Selv om sentralbanken ber folk ha fysiske penger liggende, understreker Finans Norge at kontanter ikke er en magisk løsning som vil fungere for alle i alle situasjoner.
– Jeg sier ikke at det er unødvendig å ha kontanter hjemme, men utgangspunktet for vårt arbeid er en erkjennelse om at kontanter ikke kan redde oss i en alvorlig krise, sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi.
Han forklarer at det å bygge opp en nasjonal beredskap fullt ut basert på kontanter ville blitt altfor kostbart.
– Det vil innebære en kostnad hvert eneste år i fredstid som vi ikke tror skattebetalerne er villige til å ta. Det viktigste er at man har flere ulike måter å betale på, for eksempel at man har fysiske betalingskort fra både Visa, Mastercard og BankAxept tilgjengelig.
Kortet virker selv om banken er nede
Mange bankterminaler har i dag reserveløsninger som gjør at man får betalt selv om terminalen har mistet kontakten med banken. Denne offline-løsningen krever imidlertid at du bruker et fysisk kort, ikke mobil eller klokke.
– Betalingskort som hører til en vanlig lønnskonto er automatisk tilknyttet BankAxept-systemet. Med offline-løsningen i terminalen kan du få kjøpt alle typer varer de første seks timene etter et utfall, sier Staavi.
Når det gjelder helt kritiske nødvendighetsvarer, strekker denne løsningen seg over flere dager.
– For mat, medisiner og drivstoff har vi utvidet offline-løsningen slik at du kan få handlet i sju dager selv om banksystemene er helt ute av drift.
Jobber med fire ukers kriseløsning
Spørsmålet er hva som skjer dersom en krise varer utover en uke. Per i dag finnes det ingen systemer som gjør at bankkortene fungerer etter sju dager i offline-modus.
Det pågår imidlertid et intensivt arbeid for å styrke den nasjonale sikkerheten på dette feltet.
– En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra myndighetene, inkludert Norges Bank og finansnæringen, har foreslått en utvidelse av denne reserveløsningen til fire uker for mat, medisiner og drivstoff. Det arbeides nå med premissene for hvordan det skal kunne skje, avslutter Torbjørn Hægeland i Norges Bank.