– Den teknikken kommer fra ei treningsøkt i Trondheim.
Slik innleder Johannes Høsflot Klæbo sin fortelling om hvordan «Klæbo-klyvet» oppsto i podkasten «The Rich Roll Podcast».
– Løp, Klæbo! Løp!
Allerede under OL i Pyeongchang i 2018 ble det forsket på den spesielle måten Klæbo løp motbakkene på.
Da hadde konkurrentene, med vekslende hell, for lengst begynt å kopiere teknikken den unge trønderen brukte til å løpe fra dem.
– Løp, Klæbo! Løp!
Slik lyder det i humorvideoen NRKs underholdningsprofil Nicolay Ramm lagde i 2018. Der lanseres en særdeles kreativ forklaring på hvordan teknikken oppsto, inspirert av den kritikerroste filmen Forrest Gump.
10. februar i år skulle det i Norge så berømte klyvet få et helt nytt publikum. Da løp Klæbo fra konkurrentene i den siste bakken, og vant OL-sprinten i Val di Fiemme.
– Telefonen kokte
– Det har gjort mer for oppmerksomheten rundt sporten enn noen har gjort de siste 30–40 år, sier podkastvert Rich Roll.
En video av det ville rykket, med grafikk som viste hvor fort Klæbo faktisk gikk, begynte nemlig raskt å spre seg på nett og i sosiale medier.
– Jeg visste det da jeg kom tilbake til hotellet. Telefonen min kokte, sier han i podkasten.
Lenge før Klæbo hadde rukket å bli historisk som den første med seks gull på seks sjanser i ett og samme vinter-OL, hadde videoen gått viralt. Ikke minst hadde den fått stor oppmerksomhet i USA.
Det er derfor han er invitert være med i Rich Rolls populære podkast, som har nærmere 1,6 millioner abonnenter på YouTube.
Forklaringen: Dårlig feste
Roll fastslår at langrenn har vært sett på som en obskur idrett i USA, og at Klæbos dominans i Val di Fiemme har hatt den samme effekten for langrenn i USA som Eric Heidens fem OL-gull i 1980 hadde for skøytesporten.
Av de tingene han vil ha svar på, er altså hvordan den spesielle motbakketeknikken oppsto.
Johannes Høsflot Klæbo avslører at det rett og slett skyldes en tilfeldighet på en treningsøkt han gjennomførte med morfar.
Slik forklarer han det til NRK etter å ha gått fredagens lang løp på Hitra under Toppidrettsveka.
– Det startet med at jeg og morfar hadde dårlig feste på ei økt i Granåsen. Så løp vi utenfor sporet og begynte å teste.
Det han opplevde, var at han plutselig fikk mer enn nok feste på skiene med for lite smurning.
Klæbos opplevelse og morfar Kåre Høsflots observasjoner fikk duoen til å bli nysgjerrig. Neste dag gjennomførte de en test.
Klæbo fløy en bakke fra bunn til topps, først med godt feste og tradisjonell diagonalgang, så løpende utenfor sporet med dårlig feste. Det viste seg at det siste gikk raskest.
– Da skjønner vi at ok, her har vi noe interessant, hvordan kan vi utvikle det? Det var sånn det startet, og over år har vi utviklet det år for år, sier Klæbo i podkasten.
– Er du overrasket over at ingen har spurt deg om klyvets opprinnelse før?
– Ja og nei. Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men nå kom det fram, ti år etterpå, sier han.
Økta i Granåsen fant nemlig sted i 2016.
«Ødelagt» i musklene
Fordelen med å gå med mindre festesmurning er bedre glid i lette partier. I podkasten avslører imidlertid Klæbo at løpeteknikken med dårlig feste har sin pris.
Det koster mye krefter, og han blir helt «ødelagt» i muskulaturen – i den grad at det kan påvirke prestasjonen hvis det er løp påfølgende dag.
– Lyskene blir helt kjørt selvfølgelig. Du blir støl, sier Klæbo til NRK.
– Men jeg tror ikke jeg er like støl som jeg kommer til å være etter det løpet her, sier Klæbo etter å ha gått 53 kilometer på rulleski.
Han ble nummer 43, over sju minutter bak vinneren, Johan Hoel.
Lørdag fortsetter Toppidrettsveka med to nye etapper, motbakkeløpet Brekka opp og sprint i Aure sentrum.