– Eg håper me ser genredigert salat i butikkhyllene allereie om to til tre år, seier Tage Thorstensen, forskar ved Nibio på Ås.
Han leiar arbeidet med å redigere planter til å bli meir motstandsdyktige mot sjukdomar.
Dette kan redusere bruken av sprøytemiddel og samstundes auke avlingar.
– Fordelen med teknologien er at me kan utvikle nye matplanter langt meir presist og effektivt enn ved konvensjonell dyrking, fortel Thorstensen.
På laboratoriet fjernar forskarane bitar av det opphavlege DNA-et, som blant anna forårsakar sjukdom på planta.
Dette kallar dei for genredigering.
Opne for denne typen mat
– Matplantene kan ha nye eigenskapar, som at dei held seg betre, er meir robuste og meir næringsrike, seier forskaren i Nibio.
Ei undersøking NRK tidlegare har omtalt, viser at nordmenn har blitt meir opne for genredigert mat.
- JON PETRUSSON / NRK
Sander Sæbø
– Det hadde vore greitt om dagens grønsaker hadde heldt seg lenger, då hadde me fått mindre matsvinn.
- JON PETRUSSON / NRK
Marie Sidorova
– Eg er glad i grønsaker, og skulle ønske kvaliteten og behaldninga var betre i dag. Samstundes så blir eg meir skeptisk til jo lenger haldbarheit ferske varer får.
- JON PETRUSSON / NRK
Une Hagen
– Eg ønsker meg fleire norske produkt og ikkje berre utanlandsk import, men det har med sesongen me er inne i no. Eg synest det er skummelt å tukle med naturlege planter.
- JON PETRUSSON / NRK
Birgit Salicath
– Sunn skepsis er bra, men eg veit ikkje nok om denne teknologien. Me treng god opplysning om kva me et.
Komande endring
Tidlegare har eit strengt regelverk gjort det nesten umogleg å teste og selje genredigerte planter.
No ligg det an til ei oppmjuking gjennom ei komande lovendring i EU.
EØS-avtalen gjer at endringane også vil påverke Noreg.
Dersom ei plante er genredigert på ein måte som også kunne ha skjedd naturleg, skal ho ikkje lenger bli stempla som GMO.
I staden skal ho bli rekna som ein heilt vanleg plante.
Streng lov
Miljøorganisasjonen Greenpeace åtvarar mot å forhaste seg.
– Me veit for lite om konsekvensane for miljø og natur. Derfor går me saman med bønder og små og mellomstore frøprodusentar mot å fjerne dagens strenge GMO-lovverk, seier fungerande leiar Halvard Raavand.
Han meiner me må ha meir forsking på bordet før teknologien blir rulla ut i stor skala.
Nibio hevdar på si side at endringane dei gjer, like gjerne kunne oppstått naturleg.
– Me lager berre mutasjonar som allereie finst eller som kunne oppstått naturleg, seier Thorstensen.
Han ser ingen negative sider ved sjølve teknologien, men understrekar at genredigering ikkje er den einaste løysinga for framtida.
– Dette er eit viktig verktøy som utfyller andre metodar. Me må ta i bruk all tilgjengeleg teknologi, anten det er konvensjonell dyrking, økologiske løysingar eller genteknologi, seier planteforskaren.
30 år gamal
Marianne Aasen, leiar i Bioteknologirådet, meiner genteknologi kan vere nøkkelen til både høgare sjølvforsyning og betre klimatilpassing.
Aasen påpeikar at dagens genteknologilov er over 30 år gamal, frå ei tid då teknologien var lite utvikla og mellom anna avhengig av å bruke gen for antibiotikaresistens.
Slik er det ikkje lenger.
– Med genredigering kan me gjere dei same endringane som i vanleg avl, berre raskare og meir målretta. Difor er det ikkje teknologien i seg sjølv, men korleis han blir brukt som er avgjerande, seier Aasen.
Jordbær, potet, eple og salat
Nibio har bygd opp forskingsmiljøet på genmodifisering og genredigering av planter i over ti år.
Tidlegare har dei dyrka fram genredigert jordbær.
Dei har også pågåande prosjekt med potet og eple.
Før jul fekk Thorstensen 6 millionar frå Landbruks- og matdepartementet til å halde fram med forskinga.
Prosjektet vart først omtalt i Nationen.
Planen framover er å dyrke fram fleire sjukdomsresistente salattypar, og søkje til Miljødirektoratet om å få teste ut dyrking ute på jordstykke.
– Forhåpentlegvis kan produsentane i EU, og etter kvart Noreg, utvikle nye matplanter som er meir motstandsdyktige, avsluttar Thorstensen.
Facts Only
Tage Thorstensen, a researcher at Nibio (Norwegian Institute of Bioeconomy Research), leads a project to develop disease-resistant plants using gene editing.
The goal is to have gene-edited salad available in stores within two to three years.
Gene editing involves removing DNA segments that cause plant diseases.
A survey indicates increased openness among Norwegians toward gene-edited food.
The EU is considering regulatory changes that would exempt certain gene-edited plants from GMO classification if changes could occur naturally.
Norway, via the EES agreement, would adopt these EU regulatory changes.
Greenpeace opposes deregulation, citing insufficient research on environmental consequences.
Nibio claims their gene edits mimic natural mutations.
The Norwegian government has funded Nibio’s research with 6 million NOK.
Current gene technology laws in Norway are over 30 years old.
Nibio has previously developed gene-edited strawberries and is working on potatoes and apples.
Executive Summary
Full Take
The strongest version of this narrative frames gene editing as a precision tool for sustainable agriculture, addressing food waste, pesticide reduction, and climate resilience. Proponents like Nibio emphasize its alignment with natural processes, while critics like Greenpeace highlight unresolved risks. The regulatory shift in the EU—and by extension Norway—reflects a paradigm where technological progress is balanced against precautionary principles. Yet the debate often hinges on untested assumptions: that gene editing is inherently "natural" because it mimics mutations, or that all genetic modifications carry equal risk. Historically, this echoes past conflicts over GMOs, where scientific optimism clashed with public distrust and ecological caution.
The implications for human agency are significant. Farmers and consumers gain potential benefits—hardier crops, less waste—but also bear the burden of uncertainty. Who decides what counts as "natural"? How do we ensure equitable access to these technologies? The narrative’s focus on efficiency and yield may overshadow questions of biodiversity, corporate control over seeds, or long-term ecological trade-offs.
Bridge questions: What safeguards are needed to prevent gene editing from consolidating power in agribusiness? How might small-scale farmers adapt to these changes? What would it take for skeptics to trust this technology?
Counterstrike scan: A coordinated campaign might exploit public fear of "unnatural" food while downplaying scientific consensus, or conversely, dismiss all criticism as anti-science. This article avoids such manipulation, presenting multiple perspectives without caricature. The tone remains informative, not alarmist, and acknowledges uncertainty—a healthy sign of balanced reporting.
Patterns detected: none
Sentinel — Human
The article shows strong human authorship signals, including dialect, personal voice, and specific attributions, with no detectable synthetic patterns.